Slagpasient ble som ny

Ingvart Johnsen (87) ankom Høyenhall med rullator 2 uker etter gjennomgått hjerneslag. Etter snaut 3 uker med målrettet trening med fysioterapeut, brukte han rullatoren som bagasjetralle da han dro hjem.

Han er strålende fornøyd med oppholdet og opptreningen på Høyenhall Helse og Rehabilitering, hvor han opplevde stor fremgang i løpet av kort tid.  

– Oppholdet på Høyenhall var kjempebra. Jeg ble som et nytt menneske. Jeg er veldig godt fornøyd og har ingenting å utsette på noe, sier Ingvart. Betjeningen er hyggelig, faglig dyktig og fremfor alt fokusert på min forventning til oppholdet.  

 Ingvart og kona bor og klarer seg fortsatt helt uten hjelp i eneboligen i Gratangen i Troms. Snøen i gårdsplassen måker han selv også denne vinteren. I desember fikk han igjen lov til å kjøre bil. Han går turer og bruker treningsprogrammet fra Høyenhall nærmest daglig. Særlig gleder han seg over å mestre turer i skog og fjell. 

Sammen med datteren, Ann-Iren Vestli, forteller Ingvart varmt om oppholdet på Høyenhall Helse og Rehabilitering. De er samstemt om at dette gjorde det mulig for han å reise hjem til en normaltilværelse etter hjerneslaget – i stedet for å bli sykehjemspasient. 

– Da han startet opptreningen var han helt avhengig av rullator for å bevege seg trygt, siden hjerneslaget hadde medført svekkelse i venstre bein og balanseproblemer. Han skjenet mot venstre, og pådro seg sår og skrammer i sammenstøt med dørkarmer og vegger. Etter snaut 3 uker på Høyenhall kunne han gå helt uten støtte og hjelpemidler, og vi brukte rullatoren som bagasjetralle på vei hjem, sier Ann-Iren.  

Fikk ikke tilbud om opptrening innenfor offentlige avtaler 

Foreldrene var på besøk i Asker da faren akutt ble syk i august 2021. Det man da trodde var leggkramper, viste seg langt mer alvorlig. Innledningsvis mistet man verdifull tid for medisinsk og tidsmessig korrekt diagnostisering pga. mye frem og tilbake mellom offentlig og privat legevakt og ulike sykehusavdelinger. Først 2 døgn etter sykdomsdebut ble det tatt MR, der hjerneslaget ble oppdaget og nødvendig behandling iverksatt.  

– Alle vet at tiden er avgjørende for hvor godt resultat det er mulig å trene seg tilbake til etter gjennomgått hjerneslag. Da vi innså at pappa ikke ville bli tilbudt opptrening fra det offentlige, begynte vi umiddelbart å lete etter steder der han raskt kunne komme i gang med et privat finansiert opphold. Vi delte på ingen måter det offentlige helsevesens vurdering av at evne til rullatorgang i en sykehjemskorridor ville være å anse som et tilfredsstillende resultat.                  

Ann-Iren, som jobber som advokat i Asker bl.a. med pasientskadesaker, sto fast på at hun ønsket rehabilitering for faren som var svært sprek før hjerneslaget. Etter tips fra et konkurrerende opptreningssenter ble Høyenhall kontaktet. 
 
– Selv om det fortsatt var ferietid responderte Høyenhall utrolig raskt og profesjonelt på min henvendelse. Denne ble umiddelbart sendt til inntaksansvarlige for vurdering. Vi ble holdt løpende orientert og følte på en stor trygghet under hele prosessen. Ifølge Ann-Iren var gleden stor da Høyenhall etter få dager bekreftet at Ingvart var velkommen direkte dit for et individuelt tilpasset opptreningsopphold så snart han ble utskrevet fra sykehuset. 

Daglig trening ga stor fremgang 

Da 87-åringen kom til Høyenhall, var han medtatt etter hjerneslaget og 2 uker på sykehus. Han ble møtt av fysioterapeuten og primærkontaktene som skulle følge ham under oppholdet. Rommet sto klart, med navnet hans skrevet på døren og en velkomsthilsen på aktivitetstavlen over sengen. 

– Jeg ble veldig godt tatt imot på Høyenhall, sier Ingvart. 

Han lyser ekstra opp når han forteller om fysioterapeut Tor Erik som han trente med 2 ganger hver dag under hele oppholdet. Det første Tor Erik satte fokus på, var gå uten rullatoren. 

– Denne hiver vi til side, kom nå går vi, sa treneren til meg. Og det gjorde vi. Han var veldig flink, og jeg fikk raskt stor tillit til han, sier Ingvart. 

Hver dag veiledet Tor Erik han under treningen – én time om morgenen og én time på ettermiddagen. De gikk inne i korridorer og trapper, ute på gangveier og i kupert terreng rundt bygningen. Vekt- og balansetrening fant ellers sted i styrkerommet.  

– Synes du at treningen og oppholdet på Høyenhall var verdt å bruke tid og penger på?

– Visst var det verdt det, den fysiske opptreningen og økende tro på at jeg skulle klare å trene med opp til fortsatt å bo hjemme. Jeg ble som et nytt menneske der. Alle var hyggelige. Men Tor Erik, han betydde alt for resultatet som ble oppnådd. Det var også trivelige omgivelser og god mat, sier Ingvart. 

Familien besøkte han nesten hver kveld etter endt program. Dette var aldri et problem for Høyenhall, og de ble alltid møtt med smil og hyggelige ord.       

– Pappa hadde fine uker på Høyenhall og treningsprogrammet ga gode resultater. Hans forventning ble tatt seriøst fra første dag, og vi så en tydelig fremgang fra dag til dag. Smilet hans ble bare større og større. Pappa fikk gode relasjoner med personalet på Høyenhall, og mye humor og latter ga ham ytterligere motivasjon til å gjennomføre treningen. Han var rørt da han sa ha det for å reise hjem etter endt opphold. sier Ann-Iren.  

Strålende fornøyd 
 
Med seg hjem til Troms, fikk 87-åringen et spesialtilpasset treningsopplegg fra fysioterapeuten.  

– Ja, det gikk absolutt i riktig retning etter at jeg kom til Høyenhall. Hvis man har behov for opptrening etter sykdom eller skade, anbefaler jeg på det varmeste å søke seg dit. Jeg synes det var trygt og godt å ha én dedikert fagperson som tilpasset treningen til mitt behov, fulgte meg under hele oppholdet og kunne vurdere progresjonen dag for dag. Jeg var heldig å få trene med Tor Erik. Han var tøff under treninger, og det skulle han også være. Han utfordret meg til å våge stadig mer, og jeg hadde full tillit til hans faglige vurderinger, sier den spreke 87-åringen. 
 
Datteren tilføyer at faren før hjerneslaget ikke brukte noen legemidler. Hun kan knapt huske at han noen ganger var syk. Familien håpet opptreningen på Høyenhall kunne bidra til at faren i størst mulig grad igjen skulle klare seg selv i hverdagen, og så gjenvinne så mye som mulig av fysikken han hadde før hjerneslaget.  
 

–  Pappa gikk i gang med treningen med alt han hadde av mot og håp, og fikk full uttelling! Hadde det ikke vært for opptreningsoppholdet på Høyenhall, ville han sannsynligvis ikke klart seg hjemme og dermed blitt sykehjemspasient. Jeg vet at han ville vantrivdes i en slik situasjon, og det ville forringet livskvaliteten hans i vesentlig grad. Vi er evig takknemlige for muligheten han fikk på Høyenhall, ikke minst at han kom inn så raskt og dermed hadde de beste forutsetninger for et godt resultat.